Ivrige frivillige endelig i mål med prosjektet

Klar til bruk

Fra landsbygda til storbyen

Etter en hektisk prosjektperiode var det rett og slett HERLIG å ankomme hotellet i Nairobi. Det å kunne dusje stående og med varmt og kaldt vann samtidig, var deilig. Kilovis av rødt støv forsvant ned i sluket og vi så plutselig hvor hvite vi var… Rene og pene (?) tenkte vi ta Nairobi med storm. Planen ble fort snudd – det var nemlig stor forskjell på rolige og trygge Malawi til Nairobis hektiske og noe aggressive stil. Besøket på Masai markedet endte faktisk med at vi til slutt ble reddet inn i bilen til en av sikkerhetsvaktene og fraktet trygt tilbake til hotellet. Hendelsen satte en støkk i oss og vi bestemte oss raskt for å kjøpe suvernierne i butikkene rundt hotellet i stedet. Halvfulle, pågående og smådesperate selgere utenfor turistsesongen ønsket vi ikke å treffe igjen!! Da var det faktisk tryggere å klappe geoparden vi møtte i nasjonalparken. Under safari-walken lurte nemlig en av vaktene oss med bort til savannens raskeste dyr. Det var en uvirkelig opplevelse å høre ham male som en katt mellom hendene våre... Krokodillen vi møtte var forresten også mye snillere enn gutta på markedet, der den lå ferdig tilberedt på tallerken vår på restauranten Carnevore. Vi avsluttet vårt Afrika-eventyr med en deilig middag hvor vi fråtset i både krokodille- og strutsekjøtt. Det var utrolig godt å spise noe annet enn kylling, ris og nsima, og måltidet ble en verdig avslutning på en fantastisk tur.

Oppsummering av prosjektet

Det er ikke lett å skulle oppsummere et prosjekt som dette. Vi har forlatt Malawi nå, men alle inntrykkene svirrer fremdeles litt kaotisk rundt og det er vanskelig å sortere erfaringene. Det har vært en mektig opplevelse, en tankevekker og en inspirasjon til videre prosjektarbeid.

På to uker har vi med utrolig støtte fra Norge klart å pusse opp og dekorert to rom, hvorav vi møblerte det ene med 20 senger inkludert madrasser, sengetøy, puter, tepper, myggnett og skillevegger. Vi fikk også sydd og hengt opp gardiner, samt satt inn en liten sofagruppe med salongbord og ett oppbevaringskap. I tillegg strakk pengene også til innkjøp av morsmelkerstatning for seks nyfødte barn av hiv-positive mødre, samt 1000 vitaminposer som tilsettes maismel for å øke næringsinnholdet i nsimaen under den kommende hungersperioden.

Prosjektet med å skape en hyggelig og informasjons givende ventetid for de gravide fra landsbygda ble imidlertid også til enda et prosjekt. Ved å trekke inn ungdoms- og kvinnegruppen i Ekwaiweni skapte dette et enormt engasjement og samarbeid i landsbyen. Gutter som tidligere har hatt lite å vise til, fikk nå en mulighet til å vise at de har talenter. To av guttene fremsto som dyktige snekkere, og de plukket med seg to hjelpere til å lage møblene. På bakgrunn av prosjektet har de nå fått bestillinger på nye møbler fra landsbybeboere og har derfor begynt å tjene penger på snekringen. Noen av de andre guttene hadde store kunstneriske talenter og resultatet av veggmalingene har ført til at sykehuset ønsker å benytte dem til å dekorere andre avdelinger. Jentene i kvinnegruppa sydde sengetøy og gardiner og innså at ved å kjøpe inn rimelige materialer og legge ned et stykke arbeid, vil de kunne skape nye produkter de kan selge på markedet. Vi snakket også om andre muligheter for disse kvinnene. I landsbyen fant vi nemlig mange ubenyttede ressurser. Utfordringen ligger her i opplæring og kreativitet. Dette hadde vært en spennende innledning på et nytt prosjekt…

Men mest av alt har ungdommene fått anerkjennelse gjennom dette prosjektet. De er stolte over resultatet og har overrasket mange. Og ikke minst har de selv sett gjennom andre prosjekter ved sykehuset, at de er minst like god arbeidskraft som de faste ansatte. Det ga selvtillit.

Vi har lært at dersom man tør å ta en utfordring, er sta nok, har støtte fra mange nok venner og bekjente, tror på seg selv, har tålmodighet og tar sats – kan man få til det umulige. Kanskje virker det hele som et lite og enkelt prosjekt, men vi har absolutt møtt på utfordringer og lært mye om prosjektarbeid. I et så fattig land som Malawi, må man trå forsiktig. Det er fort gjort å skape intern strid og sjalusi dersom oppmerksomheten eller fordelen oppfattes som urettferdig. Det er heller ikke lett å forsvare pruting når man har hvit hud og oppfattes som rik. Til slutt kom vi likevel veldig bra ut av det siste og fikk til og med ekstra rabatt fra to av butikkene etter å ha fortalt om prosjektet og blunket med store, blå øyne… Det føltes som en seier! Prosjektet har også vært en tålmodighetsprøve og for to jenter med prosjektansvar i et mannsdominert samfunn hvor det er MENN som tar avgjørelser, må vi vel innrømme at vi har tråkket på noen tær. Vi har likevel også vunnet respekten fra mange menn og fått tilbakemeldinger om at vi har satt et godt eksempel for kvinner vi har møtt. De har sett at kvinner også kan bidra og at deres kunnskap og innsats teller. Det har vært en stor oppmuntring!

Om to uker kommer rektoren på sykepleieskolen i Ekwendeni til Oslo. Da har han med bilder fra det helt ferdige resultatet og vi gleder oss til å treffe ham igjen. Samtidig vil vi nok snakke om hva slags muligheter vi har for videre samarbeid enten gjennom et nytt prosjekt eller gjennom utveksling av studenter. Uansett vil vi følge med på utviklingen både ved sykehuset i Ekwendeni og i ungdoms- og kvinnegruppen i Ekwaiweni. Og får vi muligheten skal vi ikke se bort i fra at vi kaster oss på et nytt prosjekt igjen…

Snart slutt

Tiden vår i Ekwendeni går mot slutten og de siste par dagene har mildt sagt vært HEKTISKE… Det føles rart å skulle sette seg på bussen sørover nå etter alt som har skjedd de siste fire ukene. Prosjektarbeidet har tatt nærmest all vår tid og det har vært utrolig moro å se at det går an å få til det umulige. Nettopp derfor er det vanskelig å skulle dra nå. Det er så mye mer vi gjerne skulle ha gjort og flere aktiviteter på sykehuset vi skulle hatt bedre tid til å ta del i. Det er mye å lære her! (og litt å lære å lære bort…)

I dag legger vi ned de siste timene på prosjektet og overlater å få på plass noen få detaljer til gode hjelpere på sykehuset. Vi legger ut en fyldigere presentasjon med bilder når vi får litt bedre tid og når vi kommer til et område med ”litt” bedre internettilgang. Det meste som har med data å gjøre er nemlig en tålmodighetsprøve her nede…

Malesprut og flyttesjau

Veggene i det forste rommet er ferdig og guttene har gjort en fantastisk jobb. Det foltes egentlig som om hele rommet ble gjort om til en eneste stor aktivitetsbok i gaar, og vi storkoste oss med aa fylle inn tegningene guttene risset opp paa veggen.

Idag har vi allerede gjort klar rom 2 for maling og har nettopp kommet inn til Mzuzu hvor vi skal hente det foerste lasset med senger. Derfra reiser vi videre til Ekweiweni for aa treffe snekrene fra ungdomsgruppen som har faatt ferdig mer inventar, samt plukke med oss sengetoy og annen dekor. Det blir virkelig spennende aa faa alt inn i rommet - saa langt ser det veldig lovende ut! Ansatte paa sykehuset har til og med ytret oenske om aa leie inn guttene for flere jobber noe som virkelig har hjulpet paa selvtillitten og innsatsviljen.

Prosjektoppdatering

I dag er det skybrudd i Ekwendeni og det har regnet i hele natt. Heldigvis skal vi jobbe under tak, men ungdomsgruppen har ankommet sykehuset temmelig våte etter å ha tråkket ei mil i regn og søle. Ikke moro!!

Det går virkelig fremover på prosjektet og rommet vårt er ferdigmalt. I dag er det bare listverket igjen, samt at guttene skal male noen figurer på veggene. Deretter skal rommet vaskes ned! Huset består imidlertid av to rom og på grunn av vanvittig giverglede i Norge har vi nå også begynt å pusse opp det andre rommet. I går ble vi ferdig med grunningen og skal ta det andre strøket i dag. Forhåpentligvis tørker det raskt slik at vi kan få på oljemaling i ettermiddag.

I Ekwaiweni har guttene fått ferdig en sofagruppe til oss og jentene er ferdig med sengetøy og gardiner. Nå gjenstår det bare å sette sammen noen skillevegger av bambus, samt gardinoppheng. De står virkelig på!!